Porten til ishavet
Tromsø havn med en rekke ishavsskuter før avseiling til fangstfeltene engang
i 1950-årene.
Tromsø bærer navnet "Porten til Ishavet", og selv om Tromsø`s avhengighet av Ishavets produkter har avtatt i den senere tid er det et uomtvistelig faktum at byens identitet i stor grad er knyttet i til Arktis og Ishavet.
Den norske ishavsfangsten begynte i 1840- årene men skjøt først for alvor fart i 1860 årene og allerede i 1878 forlot 33 fartøyer Tromsø med kurs for Ishavet. Til å begynne med var Kvitsjøområdet det viktigste fangstfeltet mens Vestisen og New Foundland-feltet fikk størst betydning rundt midten av forrige århundrede, inntil fangsinnsatsen kulminerte i 1970 årene.
Det var de store etablerte handelshusene i Tromsø som i stor grad eide skutene og rustet ut både skipsekspedisjonene og fangstmennene som overvintret på Svalbard, så vel som en lang rekke vitenskapelige ekspedisjoner. De store inntektene fra denne virksomheten i første del av forrige århundrede var i stor grad med på å legge grunnlaget for den økonomiske veksten i Tromsø.
Fangstlivet var på samme tid et eventyrlig men krevende yrke og mange skuter forliste. I 1917 gikk 11 skuter med 100 mann tapt, mens 18 skuter ble skrudd ned på Kvitsjøen i 1924, men så vidt vites uten tap av menneskeliv. I 1952 derimot ble 5 skuter knust av isen i en orkan i Vestisen og 79 mann omkom.
Bevaringen av M/S "Polstjerna" oppfyller ønsket om å bevare og formidle minnene om en over 100 år gammel kultur, som i stor grad har lagt grunnen til dagens Tromsø.
Ansvarlig redaktør: A.S. Blix, Konsulent: E. Giæver
Form:Kjell Lund